Ved ruletten i Monte Carlo

Da Edvard Munch bodde i Nice tidlig på 1890-tallet, besøkte han også rulettbordene i Monte Carlo. Spillingen gjorde tydeligvis inntrykk, for Munch brukte miljøet som motiv i flere bilder.

Ved ruletten i Monte Carlo fra 1892 er det mest kjente av dem. Her ser vi en tett gruppe menn og kvinner samlet rundt bordet, alle med oppmerksomheten rettet mot spillet.

Her ser vi nærmere på hvordan maleriet ble til, hva som skjer rundt rulettbordet og hvorfor spillmiljøet i Monte Carlo opptok Munch så mye i denne perioden.

Bakgrunn: Munch i Monte Carlo

Høsten 1891 forlot Edvard Munch Kristiania og reiste sørover. Han slo seg ned i Nice på den franske rivieraen og bodde der gjennom store deler av vinteren og våren 1892. Monte Carlo lå bare en kort togtur unna, og Munch begynte etter hvert å besøke casinoet der ganske ofte.

Han skrev også om spillingen i egne notater. Der beskriver han både spillsystemer, tap og menneskene rundt bordet. Det var tydeligvis ikke bare selve ruletten som interesserte ham. Han fulgte også nøye med på hvordan folk reagerte mens de ventet på utfallet.

I denne perioden malte Munch flere bilder med spillmotiv. Ved ruletten i Monte Carlo fra 1892 er det største og mest kjente av dem.

Komposisjon og visuell analyse

Rulettbordet fyller en stor del av bildet og går diagonalt gjennom motivet. Rundt bordet står og sitter en gruppe velkledde menn og kvinner. De fleste har blikket rettet mot spillet.

Til venstre sitter en mann med papir og blyant. Ansiktet ligner Munchs eget, og figuren har derfor ofte blitt tolket som et slags selvportrett. Om det faktisk var meningen, er vanskeligere å slå fast.

Den røde ruletten står lenger bak i bildet, mens bordets grønne flate fyller mye av forgrunnen. Sammen med de mørke klærne gir dette bildet en ganske dempet fargebruk.

Ansiktene er enkelt malt og har få detaljer. Hendene peker inn mot bordet, sjetongene ligger foran spillerne og nesten all oppmerksomhet er samlet på spillet. Det er egentlig ganske påfallende hvor lite kontakt det er mellom personene rundt bordet.

Stil og teknikk

I 1892 var Munch fortsatt i en periode hvor han prøvde ut nye måter å male på. Han hadde blant annet fått med seg impulser fra fransk kunst og kunstnere som Paul Gauguin. I Ved ruletten ser vi dette i de enkle figurene, de flate formene og den ganske frie bruken av perspektiv.

Det er også flere trekk her som senere dukker opp tydeligere i andre Munch-bilder. Figurene er forenklet, og stemningen i rommet er viktigere enn små detaljer i klær, ansikter og omgivelser.

Penselstrøkene er forholdsvis løse, særlig i personene rundt bordet. Munch virker mer opptatt av helheten enn av å male hver enkelt figur nøyaktig.

På dette punktet kan det være interessant å sammenligne med Whistler’s Mother fra 1871. James McNeill Whistler jobbet også mye med hvordan farger, former og komposisjon fungerte sammen. Det betyr ikke at Munch nødvendigvis var direkte påvirket av ham, men begge var mindre opptatt av at et maleri måtte fortelle en tydelig historie.

Munchs fascinasjon for spill

Munch sto ikke bare på avstand og studerte andre spillere. Egne notater viser at han selv brukte mye tid ved rulettbordene i Monte Carlo. Han prøvde forskjellige spillsystemer, tapte penger og skrev ganske detaljert om opplevelsene.

Det virker også som om menneskene rundt bordet interesserte ham minst like mye som selve spillet. Ventingen før utfallet, reaksjonene på gevinst og tap og måten alle fulgte med på samme lille kule ga ham mye å observere.

Det er ikke så vanskelig å se hvorfor dette miljøet passet Munch. Rundt rulettbordet får man håp, nervøsitet, tap og gevinst i løpet av svært kort tid. Det er ganske mye drama samlet rundt ett bord.

I dag foregår mye av den samme typen spill på nett. Fra Munchs rulettbord i Monte Carlo til et moderne casino er det selvfølgelig et godt stykke, men selve ventingen på utfallet er fortsatt ganske lik.

Andre Monte Carlo-verk av Munch

Ved ruletten i Monte Carlo er ikke det eneste spillmotivet Munch jobbet med i denne perioden. Han laget også flere skisser, tegninger og andre studier fra spillsalene.

• Ved ruletten i Monte Carlo (variasjoner) – flere versjoner og studier med samme tema fra 1891–1892.
• Skisser og tegninger fra spillsalen – blyant- og pennearbeider med figurer, bord og situasjoner fra casinoet. Flere av disse finnes i samlingen til Munchmuseet.
• Litterære notater – tekster hvor Munch skrev om spillingen, menneskene rundt bordet og egne erfaringer fra Monte Carlo.

Monte Carlo-oppholdet ble med andre ord mer enn bare noen turer til rulettbordet. Spillmiljøet dukker opp både i bilder, skisser og tekster fra denne perioden.

Ettermele og betydning

Ved ruletten i Monte Carlo er langt mindre kjent enn Skrik og Madonna, men bildet gir et interessant innblikk i hva Munch jobbet med tidlig på 1890-tallet.

Her ser vi flere av trekkene som senere blir tydeligere i kunsten hans: enkle figurer, løsere penselføring og mye oppmerksomhet rundt stemningen mellom menneskene i motivet.

Maleriet har også vært vist i større Munch-utstillinger, både i Norge og internasjonalt. Det har blant annet vært med i retrospektive utstillinger som har sett nærmere på årene Munch tilbrakte i Frankrike og hvordan kunsten hans utviklet seg i denne perioden.

For norsk kunsthistorie er bildet også litt spesielt fordi det viser Munch i et miljø vi ikke først og fremst forbinder ham med. Her er det ikke sykdom, kjærlighet eller død som står i sentrum, men et rulettbord i Monte Carlo og menneskene samlet rundt det.

Ofte stilte spørsmål