Mona Lisa

Mona Lisa er ikke et spesielt stort kunstverk – rent fysisk – og målene er beskjedne 77 × 53 centimeter. Til tross for dette er maleriet likevel et av de mest kjente kunstverkene i verden. Hvert år kommer millioner av mennesker til Louvre i Paris for å se portrettet som Leonardo da Vinci begynte på tidlig på 1500-tallet.Mye av interessen handler om smilet, kvinnen på bildet og historien rundt maleriet. I tillegg kommer det berømte tyveriet i 1911, som gjorde Mona Lisa enda bedre kjent langt utenfor kunstverdenen.

Nøkkelfakta om Mona Lisa

Her skal vi se nærmere på hvem kvinnen i Mona Lisa var, hvordan Leonardo da Vinci malte det berømte smilet og hva som egentlig skjedde da maleriet ble stjålet i 1911. Vi ser også på hva kunstverket kan være verdt i dag og hvor du finner det i Louvre. Vil du lese om flere berømte malerier, har vi også samlet en oversikt over kjente kunstverk fra ulike perioder i kunsthistorien.

Om maleriet Mona Lisa

Mona Lisa er et halvfigursportrett malt med olje på et panel av poppeltre. Kvinnen sitter i en stol med hendene foldet foran seg og kroppen litt dreid til siden. Blikket er derimot rettet ganske direkte mot den som ser på bildet. I bakgrunnen ser vi et landskap med veier, en bro, fjell og vann.

Navnet kommer fra italienske «Monna Lisa», en forkortelse av «Madonna Lisa», som betyr «fru Lisa». Maleriet kalles også La Gioconda på italiensk. Navnet viser både til «den glade kvinnen» og til etternavnet Giocondo, som tilhørte ektemannen hennes. På fransk heter bildet La Joconde.

Leonardo begynte trolig på portrettet rundt 1503 i Firenze, men la det ikke fra seg med det første. Han fortsatte å arbeide med maleriet i flere år og tok det med seg da han flyttet til Frankrike i 1516 på invitasjon fra kong Frans I. Der gjorde han flere endringer før han døde i 1519.

Hvem var Mona Lisa?

Kvinnen på maleriet antas å være Lisa Gherardini, som ble født i Firenze i 1479. Hun kom fra en toskansk familie og ble som 15-åring gift med Francesco del Giocondo. Han var en velstående silke- og tekstilhandler, og var omtrent dobbelt så gammel som henne. Sammen fikk de fem barn.

Portrettet ble trolig bestilt av Francesco rundt 1503. Det kan ha vært i forbindelse med familiens nye hjem eller fødselen av sønnen Andrea. Familien Giocondo fikk imidlertid aldri maleriet. Leonardo beholdt det selv, jobbet videre med det i flere år og tok det senere med seg ut av Italia.

Mye av det vi vet om identiteten hennes bygger på et notat skrevet i 1503 av Agostino Vespucci. Notatet ble funnet i 2005 i et bibliotek i Heidelberg. I margen på en bok skrev Vespucci at Leonardo arbeidet med et portrett av Lisa del Giocondo. Det ga ganske god støtte til en teori som allerede hadde vært diskutert i lang tid.

Lisa Gherardini levde resten av livet i Firenze og døde i 1542. Hun fikk neppe selv oppleve hvor kjent portrettet hennes skulle bli.

Sfumato og det gåtefulle smilet

En viktig del av kunstverket Mona Lisa er måten Leonardo jobbet med lys, skygge og overganger på. Her brukte han blant annet teknikken som kalles sfumato, og den er spesielt tydelig i ansiktet.

Sfumato-teknikken

Leonardo bygde opp maleriet med mange tynne lag med oljemaling. Teknikken kalles sfumato, fra det italienske «sfumare». Dette betyr noe i retning av å tone ut. Poenget er uansett at overgangene mellom lys og skygge blir veldig myke, uten tydelige linjer mellom dem.

Dette ser man særlig rundt øynene og munnen. Konturene er så svake at ansiktsuttrykket ikke virker helt likt hele tiden. Det er også en av grunnene til at smilet har fått så mye oppmerksomhet.

Smilet som forandrer seg

Ser du rett på munnen, kan smilet virke ganske svakt. Flytter du blikket opp mot øynene, kan det derimot se tydeligere ut. Det henger sammen med hvordan vi oppfatter detaljer i sentrum av synsfeltet og litt mer uklare former i sidesynet.

Det er altså ikke slik at smilet faktisk forandrer seg, men øyet og hjernen kan oppfatte uttrykket litt forskjellig avhengig av hvor du ser på bildet.

Har Mona Lisa øyenbryn?

Mona Lisa har i dag verken tydelige øyenbryn eller øyevipper. Det har ført til en del teorier. Noen har ment at det var vanlig å fjerne dem på denne tiden, mens andre har tenkt at Leonardo aldri malte dem inn.

Skanninger fra 2007 tyder imidlertid på at maleriet opprinnelig kan ha hatt både bryn og vipper. De kan senere ha blitt borte som følge av rensing og restaurering gjennom flere hundre år.

Fra Firenze til Louvre

Mona Lisa har vært på litt av en reise siden Leonardo begynte på maleriet i Firenze på 1500-tallet. Bildet har vært innom både kongelige samlinger, museet Louvre, Napoleons soverom og flere skjulesteder under verdenskrigene.

Leonardo tok bildet til Frankrike

Leonardo flyttet til Frankrike i 1516 etter invitasjon fra kong Frans I. Med seg hadde han tre malerier, og Mona Lisa var ett av dem. Etter Leonardos død i 1519 kjøpte kongen trolig bildet fra assistenten og arvingen Salaì. Dermed havnet maleriet i den franske kongesamlingen, hvor det senere hang i flere forskjellige slott. Versailles var ett av dem.

Napoleon og revolusjonen

Etter den franske revolusjonen ble den kongelige kunstsamlingen overtatt av staten, og Mona Lisa havnet i Louvre. Der fikk maleriet imidlertid ikke bli hele tiden. Napoleon Bonaparte skal ha hatt det hengende på soverommet sitt i Tuileriene i noen år, før bildet vendte tilbake til Louvre i 1804.

Verdenskrigene

Under begge verdenskrigene ble Mona Lisa flyttet ut av Paris for å beskytte maleriet. Under andre verdenskrig skiftet det oppholdssted flere ganger og ble blant annet oppbevart på slott og klostre på den franske landsbygda. Målet var enkelt nok: å holde bildet unna bombing og den tyske okkupasjonsmakten.

Tyveriet i 1911: da Mona Lisa forsvant

Mona Lisa var selvfølgelig kjent også før 1911, men tyveriet fra Louvre gjorde maleriet langt mer berømt. Plutselig sto bildet på trykk i aviser over hele verden, og folk som aldri hadde interessert seg særlig for kunst visste plutselig hvordan Mona Lisa så ut.

Mannen som gikk ut med maleriet under frakken

Vincenzo Peruggia hadde tidligere jobbet ved Louvre og kjente derfor museet ganske godt. I august 1911 klarte han å få Mona Lisa ned fra veggen og tok maleriet ut av rammen i en trappeoppgang. Deretter spaserte han ut av museet med panelet skjult under arbeidsfrakken.

Det tok faktisk over et døgn før noen forsto at maleriet var borte. Den tomme plassen på veggen vakte ikke umiddelbart mistanke, siden de ansatte først trodde bildet var tatt ned for fotografering. Da det gikk opp for dem at Mona Lisa faktisk var forsvunnet, ble Louvre stengt og politiet koblet inn.

Picasso som mistenkt

Etterforskningen tok etter hvert noen ganske spesielle veier. Poeten Guillaume Apollinaire ble arrestert og satt i fengsel i en uke. Han trakk også Pablo Picasso inn i saken, og Picasso måtte møte til avhør. Selvsagt hadde ingen av dem hadde noe med tyveriet av Mona Lisa å gjøre, men Picasso rakk altså å bli mistenkt før politiet fant den virkelige tyven.

Gjenfunnet i Firenze

Mona Lisa var borte i over 2 år. I mellomtiden ble maleriet stadig gjengitt i avisene, og folk dro faktisk til Louvre bare for å se den tomme plassen på veggen. I desember 1913 tok Peruggia kontakt med en kunsthandler i Firenze og tilbød ham bildet. Han forklarte at han ønsket å føre kunstverket tilbake til Italia.

Kunsthandleren varslet politiet, og Peruggia ble arrestert. Mona Lisa kom tilbake til Louvre i januar 1914. Peruggia fikk litt over ett års fengsel, men ble samtidig sett på som en slags folkehelt av enkelte italienere. Tyveriet hadde uansett gjort sitt: langt flere enn før visste nå både navnet på maleriet og hvordan det så ut.

Hvorfor er Mona Lisa så kjent?

Det er flere grunner til at Mona Lisa har blitt så kjent. Leonardo da Vincis måte å male på var uvanlig for sin tid, og særlig sfumato-teknikken og det spesielle smilet har fått mye oppmerksomhet. Også andre kunstnere lot seg inspirere. Rafael studerte blant annet komposisjonen og brukte lignende grep i sine egne portretter.

Tyveriet i 1911 gjorde nok sitt til at langt flere fikk øynene opp for maleriet. I over to år ble Mona Lisa omtalt og avbildet i aviser over store deler av verden. Senere kom parodier, en stor USA-turné i 1963 og flere angrep på kunstverket. Alt dette har bidratt til å holde interessen oppe.

I dag har det nesten blitt en selvforsterkende effekt: folk vil se Mona Lisa fordi maleriet er så kjent. Noe av det samme har skjedd med Skrik av Edvard Munch, som også har fått mye oppmerksomhet langt utenfor den vanlige kunstverdenen.

Hvor mye er Mona Lisa verdt?

Det finnes ingen vanlig salgspris på Mona Lisa. Maleriet tilhører den franske staten og er ikke ute på markedet. Det nærmeste vi kommer et konkret tall er fra 1962, da kunstverket skulle sendes på utstilling i USA. Da ble det vurdert til 100 millioner dollar i forbindelse med forsikringen.

Omregnet til dagens pengeverdi snakker vi om godt over 1 milliard dollar. Til sammenligning ble Leonardo da Vincis Salvator Mundi solgt for rundt 450 millioner dollar i 2017. Hva Mona Lisa faktisk ville blitt solgt for er det selvfølgelig umulig å vite. Det er tross alt ikke et maleri som bare plutselig dukker opp på auksjon.

Hvor kan du se Mona Lisa i dag?

Mona Lisa henger i Salle des États i Louvre i Paris. Maleriet står bak skuddsikkert glass, og publikum holdes et stykke unna med en avsperring. Det er som regel mye folk foran bildet, så du kan ikke regne med å få stå der alene og studere detaljene i fred.

Det er en grunn til at det solide glasset er på plass. I 1956 ble Mona Lisa først utsatt for et syreangrep, og senere samme år traff en stein maleriet ved venstre albue. I 2009 kom det en tekopp flyvende og traff glasset, mens en kake forsøkte seg i 2022. Ingen av hendelsene gjorde skade på kunstverket.

Louvre har også planer om å gi Mona Lisa en egen sal med separat inngang. Tanken er blant annet å gjøre det enklere å håndtere alle som først og fremst kommer til museet for å se dette ene maleriet.

Mona Lisa i populærkulturen

Mona Lisa har blitt kopiert og parodiert utallige ganger. Marcel Duchamp tegnet for eksempel bart og fippskjegg på en reproduksjon av bildet i 1919 og kalte verket L.H.O.O.Q. Andy Warhol brukte Mona Lisa i flere silketrykk på 1960-tallet, og Nat King Cole fikk stor suksess med sangen «Mona Lisa» i 1950. Bildet fikk også en rolle i Dan Browns Da Vinci-koden.

Ansiktet dukker fortsatt opp på alt fra kaffekopper og plakater til reklame og gatekunst. Til og med spillbransjen har tatt kunstverket i bruk. I spilleautomaten Da Vinci Diamonds er Mona Lisa et av symbolene i spillet. Det sier egentlig ganske mye om hvor langt dette gamle portrettet har beveget seg utenfor kunstmuseene.

Ofte stilte spørsmål