Skrik av Edvard Munch

Skrik av Edvard Munch ble malt første gang i 1893 og er i dag et av verdens mest kjente kunstverk. Motivet viser en skikkelse på en bro, med hendene mot hodet og en rød himmel over fjorden i bakgrunnen.Historien rundt maleriet er også ganske spesiell. Munch laget flere versjoner av Skrik, bildet har blitt stjålet to ganger, og en pastellversjon ble solgt for over 100 millioner dollar i 2012.

Nøkkelfakta om Skrik

Om maleriet Skrik

Skrik viser en skikkelse på en bro med hendene mot hodet og munnen åpen. Bak står to andre personer, mens himmelen er malt i kraftige røde og oransje toner. Nedenfor ser vi fjorden og landskapet rundt Ekeberg.

Den kjente versjonen fra 1893 er malt med tempera og pastell på papp. Munch brukte ganske enkle former og sterke kontraster mellom fargene. Motivet er heller ikke særlig komplisert: en bro, noen personer, himmelen og fjorden.

Skrik finnes i flere versjoner fra perioden 1893 til 1910. Munch gikk altså tilbake til det samme motivet flere ganger, men brukte ulike teknikker. Den mest kjente versjonen er fra 1893 og henger i dag på Nasjonalmuseet i Oslo.

Historien bak: Ekebergåsen og den blodrøde himmelen

Vi vet ganske mye om bakgrunnen for Skrik ettersom Munch selv skrev om opplevelsen. I 1892 gikk han en tur med to venner på Ekebergåsen, ovenfor det som den gangen het Kristiania. Under solnedgangen kjente han plutselig på en sterk uro. Senere beskrev han øyeblikket slik:

Himmelen ble plutselig blodig rød. Jeg stoppet, lente meg mot gjerdet, dødelig trett, og så over de flammende skyene som blod og sverd over den blåsvarte fjorden og byen. Edvard Munch, om øyeblikket bak Skrik

Vennene fortsatte turen, mens Munch ble stående igjen. Denne opplevelsen ble senere et viktig utgangspunkt for Skrik. Den er også grunnen til at himmelen og følelsen av uro har fått så mye oppmerksomhet i tolkningen av maleriet.

Krakatoa-teorien

Det finnes også en teori om at den kraftige rødfargen på himmelen kan ha hatt en naturlig forklaring. Vulkanutbruddet på Krakatoa i Indonesia i 1883 sendte store mengder aske og svovel opp i atmosfæren. I årene etter ble det registrert uvanlig røde solnedganger flere steder i verden.

Munch malte Skrik flere år etter utbruddet, så det er vanskelig å slå fast om det faktisk var dette han så fra Ekebergåsen. Teorien har likevel blitt trukket frem som en mulig forklaring på den røde himmelen.

Slakteri og sinnssykehus

En annen teori handler om området Munch gikk gjennom. Det lå både et slakteri og et sinnssykehus, som det ble kalt på den tiden, i nærheten. Søsteren Laura var også innlagt på et slikt sykehus. Noen har derfor ment at både lydene fra området og Munchs egne erfaringer kan ha påvirket opplevelsen han senere knyttet til Skrik.

Tolkning og betydning

Skrik har blitt tolket på mange forskjellige måter. Noen ser først og fremst et bilde på angst, mens andre legger mer vekt på Munchs egen historie eller på forholdet mellom skikkelsen og naturen rundt.

Eksistensiell angst

Den vanligste tolkningen er at Skrik handler om angst. Skikkelsen står alene i forgrunnen, mens de to personene lenger bak bare fortsetter videre. Det gjør det nærliggende å lese bildet som en følelse av å være alene med noe andre ikke merker eller forstår.

Naturens skrik

Munch brukte selv uttrykket «et stort skrik gjennom naturen». Det har ført til en tolkning der det ikke nødvendigvis er skikkelsen som skriker, men at personen på broen opplever eller hører noe i naturen rundt seg.

Det passer også godt med måten himmelen og landskapet er malt på. Linjene bølger gjennom hele motivet, og det er vanskelig å skille helt mellom det som skjer med personen og det som skjer rundt.

Munchs psykiske tilstand

Mange har også koblet Skrik til Munchs eget liv. Han opplevde flere dødsfall i familien mens han var ung, søsteren Laura ble innlagt på sinnssykehus, og Munch slet selv med angst og psykiske problemer i perioder.

Det betyr ikke nødvendigvis at Skrik skal leses som en direkte beskrivelse av Munch selv, men bakgrunnen hans er en av grunnene til at denne tolkningen har fått så mye plass.

Symbolikk og komposisjon

Komposisjonen i Skrik er ganske enkel, men det er flere detaljer som gjør motivet så lett å kjenne igjen. Skikkelsen, broen, fargene og de bølgende linjene trekker blikket i forskjellige retninger gjennom bildet.

Skikkelsen

Hovedfiguren har ingen tydelig identitet eller kjønn. Ansiktet er svært forenklet, med åpen munn og store øyne som de mest markerte trekkene. Det gjør det vanskelig å knytte skikkelsen til én bestemt person.

Hodeformen har også blitt sammenlignet med perusanske mumier som Munch kan ha sett på Verdensutstillingen i Paris i 1889. Om dette faktisk var en direkte inspirasjon er vanskeligere å slå fast.

Broen og diagonalen

Broen går diagonalt gjennom bildet fra nedre høyre hjørne og opp mot venstre. Det gir mye dybde og leder blikket inn mot de to personene i bakgrunnen.

Samtidig står de rette linjene i broen i ganske stor kontrast til de bølgende formene i himmelen, fjorden og hovedfiguren.

De to figurene i bakgrunnen

De to personene lenger bak på broen ser ut til å fortsette videre uten å reagere på skikkelsen i forgrunnen. Det har ofte blitt tolket som en kontrast mellom hovedfigurens uro og de andre menneskene rundt.

De står også mye rettere og roligere enn hovedfiguren, noe som gjør forskjellen mellom dem enda tydeligere.

Fargene

Munch brukte sterke kontraster mellom den røde og gule himmelen og de mørkere blå tonene i fjorden. Fargene følger ikke nødvendigvis virkeligheten særlig nøye, og det er nettopp noe av poenget.

I stedet brukes de til å forsterke uttrykket i bildet. Denne måten å bruke farger på ble senere vanlig innen ekspresjonismen, hvor følelse ofte var viktigere enn en naturtro gjengivelse.

Linjene

Det er også stor forskjell på linjene i de ulike delene av bildet. Himmelen, fjorden og hovedfiguren er malt med bølgende former, mens broen og personene i bakgrunnen er langt rettere.

Det skaper en tydelig kontrast mellom den urolige delen av motivet og den roligere delen lenger bak.

Fem versjoner av Skrik: hvilken er hvor?

Munch malte og trykket Skrik i fem forskjellige versjoner mellom 1893 og 1910. De skiller seg i teknikk, farger, detaljer og størrelse, men deler alle den samme grunnkomposisjonen.

Nasjonalmuseets versjon fra 1893 er den de fleste forbinder med Skrik. Munchmuseets versjon fra 1910 ble malt nesten 20 år senere og skiller seg noe i både farger og uttrykk. Pastellversjonen fra 1895 var lenge i privat eie og ble solgt på auksjon i 2012.

Litografiet fra 1895 ble laget slik at motivet kunne trykkes i flere eksemplarer. Her brukte Munch den tyske tittelen «Geschrei», og trykkene bidro til å gjøre Skrik kjent utenfor Norge.

Hvem stjal Skrik? Historien om Pål Enger og tyveriene

Skrik har faktisk blitt stjålet to ganger. Første gang forsvant Nasjonalgalleriets versjon i 1994. Ti år senere ble en annen versjon ranet fra Munchmuseet sammen med Madonna.

1994: Tyveriet fra Nasjonalgalleriet

12. februar 1994, samme dag som åpningen av OL på Lillehammer, brøt to menn seg inn i Nasjonalgalleriet i Oslo. Selve innbruddet tok bare rundt 50 sekunder. Tyvene brukte en stige for å komme inn gjennom et vindu og tok Skrik ned fra veggen før de forsvant.

De etterlot også et postkort med teksten «Takk for den dårlige sikkerheten». Maleriet var borte i omtrent tre måneder før det ble funnet igjen i mai 1994 på et hotell i Åsgårdstrand.

En av de dømte i saken var Pål Enger, tidligere fotballspiller for Vålerenga og allerede kjent for kunsttyveri. Han fortalte senere i intervjuer at han sto bak tyveriet av Skrik.

Pål Enger: fra Vålerenga til kunsttyv

Pål Enger spilte fotball for Vålerenga på 1970- og 80-tallet. Senere ble han langt bedre kjent for kunsttyverier. Allerede i 1988 ble han dømt i forbindelse med tyveriet av Munchs Vampyr.

Etter Skrik-tyveriet i 1994 ble han en kjent figur i norske medier. Han har senere både skrevet bok og holdt foredrag om livet sitt og tyveriene.

2004: Det bevæpnede ranet fra Munchmuseet

22. august 2004 forsvant Skrik igjen. Denne gangen skjedde det midt på dagen på Munchmuseet. To maskerte og bevæpnede menn truet ansatte og besøkende før de tok med seg både Skrik og Madonna.

Denne gangen var maleriene borte i to år. Det ble lenge spekulert i hva som hadde skjedd med dem, men i august 2006 fant politiet begge verkene igjen under en aksjon i Oslo.

Både Skrik og Madonna hadde fått skader, men kunne restaureres. De ble senere satt tilbake i museets samling.

Konsekvensene

Ranene førte naturlig nok til langt større oppmerksomhet rundt sikkerheten ved norske museer. Munchmuseet strammet inn rutinene etter 2004, og sikkerhet ble også en viktig del av planleggingen av det nye museet i Bjørvika.

Hvor mye er Skrik verdt?

Det kommer helt an på hvilken versjon av Skrik vi snakker om. De mest kjente versjonene på Nasjonalmuseet og Munchmuseet er ikke til salgs, mens pastellversjonen fra 1895 faktisk har vært ute på markedet.

Nasjonalmuseets versjon

Versjonen fra 1893 som henger på Nasjonalmuseet har ingen vanlig markedspris. Den tilhører museet og regnes som en viktig del av norsk kulturarv. Det finnes derfor heller ingen offisiell salgsverdi å vise til.

Pastellversjonen: 119,9 millioner dollar

2. mai 2012 ble pastellversjonen fra 1895 solgt hos Sotheby’s i New York for 119,9 millioner dollar inkludert kommisjon. Selve tilslaget var på 107 millioner dollar. Kjøperen var den amerikanske finansmannen Leon Black.

På det tidspunktet var dette den høyeste prisen som var betalt for et kunstverk på auksjon. Rekorden er senere slått flere ganger, men salget sier likevel sitt om hvor høyt Skrik blir verdsatt.

Pastellen hadde tidligere tilhørt familien til Thomas Olsen, som var venn og støttespiller av Munch.

Munchmuseets versjoner

Versjonene ved Munchmuseet er heller ikke til salgs. Det gjelder både tempera-versjonen fra 1910 og fargestift-versjonen fra 1893.

Hvor kan du se Skrik i dag?

Vil du se Skrik i Oslo, er det først og fremst Nasjonalmuseet og Munchmuseet som gjelder. Den mest kjente versjonen henger på Nasjonalmuseet, mens Munchmuseet har flere andre utgaver av motivet.

Nasjonalmuseet, Oslo

Versjonen fra 1893 henger på Nasjonalmuseet i Oslo. Dette er bildet de fleste forbinder med Skrik, og det er også denne versjonen som dukker opp aller oftest i bøker, artikler og andre gjengivelser.

Munchmuseet, Oslo

Munchmuseet i Bjørvika har blant annet tempera-versjonen fra 1910, fargestift-versjonen fra 1893 og eksemplarer av litografiet fra 1895.

Alle versjonene vises ikke nødvendigvis samtidig. Flere av arbeidene er følsomme for lys og må derfor hvile mellom periodene de stilles ut. Du kan med andre ord møte forskjellige Skrik-versjoner fra besøk til besøk.

Private samlinger

Pastellversjonen fra 1895 har vært i privat eie siden salget i 2012 og er normalt ikke tilgjengelig for publikum. Litografiske trykk av Skrik finnes også i museer og private samlinger flere steder i verden.

Munchs tekst om Skrik

Munch skrev selv flere tekster om opplevelsen som lå bak Skrik. En av variantene beskriver turen med de to vennene og følelsen han fikk da himmelen plutselig skiftet farge:

Jeg gik bortover veien med to venner, saa gik solen ned. Himmelen ble pludselig blod og jeg følte som et pust af vemod. En sugende smerte under hjertet. Jeg stanset, lænede meg til gjærdet, træt til døden. Over den blaasorte fjord og by laa blod i tunger og ildstreg. Mine venner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst. Og jeg følte som et stort uendelig skrig gjennem naturen. Edvard Munch, tekst om Skrik

Munch skrev flere varianter av denne teksten. På Nasjonalmuseets versjon finnes det også en liten påskrift øverst i bildet: «Kun kunne være malt av en gal mann».

I 2021 slo Nasjonalmuseet fast at teksten er skrevet av Munch selv. Påskriften kan ha kommet som en reaksjon på kommentarer han fikk etter at bildet ble vist offentlig på 1890-tallet.

Skrik i populærkulturen

Skrik har for lengst funnet veien ut av kunstmuseene. Motivet har blitt brukt i alt fra reklame og politiske karikaturer til filmer, TV-serier og musikkvideoer.

Den kjente posituren med hendene mot ansiktet dukker også opp stadig vekk i populærkulturen. Emojien 😱 minner ganske åpenbart om Skrik, og motivet har også blitt koblet til både Home Alone og masken fra Scream-filmene. Andy Warhol laget på sin side flere egne versjoner av Skrik på 1980-tallet.

Det er ikke så rart at bildet brukes så mye. Ansiktet og kroppsspråket fungerer nesten umiddelbart som et uttrykk for frykt, sjokk eller fortvilelse, også når resten av maleriet ikke er med.

Skrik har med andre ord blitt langt mer enn bare et kjent maleri av Edvard Munch. Vil du lese om flere av verkene hans, har vi også skrevet om Ved ruletten i Monte Carlo. Du finner også Munch i oversikten vår over mest kjente norske kunstnere.

Ofte stilte spørsmål