Kjente malerier

Verdenshistorien er full av kjente malerier og kunstverk. Å få en oversikt over alle er en utfordrende oppgave, men her på Se Kunst skal du få en gjennomgang og oversikt over de vi mener er de viktigste. Du får her lære om alt fra Mona Lisas gåtefulle smil til Picassos skjærende krigsprotest – og mye mer. Malerkunsten har gjennom århundrene formet hvordan vi ser oss selv og verden. Her møter du altså verkene som har definert kunsthistorien.

Denne guiden dekker kjente malerier som spenner fra renessansens Firenze via den nederlandske gullalderen til modernismens gjennombrudd i det 20. århundre. Hvert verk presenteres med teknikk, historisk kontekst og hvor du kan oppleve det i dag. Sortert etter kunstnerisk betydning, ikke kronologi.

Fra renessanse til modernisme

Oversikten under viser maleriene i samme rekkefølge som de presenteres i guiden, med opplysninger om kunstner, år, hvor de henger og hvilken stilart de tilhører.

Mona Lisa av Leonardo da Vinci

Det ikoniske verket ‘Mona Lisa’ ble malt av Leonardo da Vinci på begynnelsen av 1500-tallet. Kunstverket har forundret oss med sitt mystiske smil og blikk. Bildet henger i det kjente museet Louvre i Paris, og er utvilsomt den mest besøkte attraksjonen der. Millioner flokker seg praktisk talt rundt det lille bildet hver eneste år! Maleriet er på italiensk kjent som ‘La Gioconda’ – og det betyr enkelt og greit ‘den glade’. Dette er naturligvis en referanse til det subtile smilet til kvinnen på bildet.

Den mesterlige teknikken til Da Vinci er lett å få øye på. Maleriet er lagt med en metode som kalles sfumato. Denne teknikken gjør overgangene mellom farger og skygger myke. Bildet får derfor en slags drømmende atmosfære. I bakgrunnen ser vi et landskap som gir bildet en dyp romfølelse. Mona Lisas positur og blikk drar betrakteren til seg.

Det finnes mange teorier om hvem Mona Lisa virkelig var. Den mest populære antakelsen er nok at vi her snakker om Lisa Gherardini. Hun var fra Firenze og var gift med en velstående handelsmann. Uansett: Mona Lisa har blitt et symbol på både skjønnhet, mystikk og kunstnerisk genialitet.

Les mer om Mona Lisa her. Der får du lese alt om hvem hun var, tyveriet i 1911 – og hva maleriet er verdt i dag.

Stjernenatt av Vincent van Gogh

Maleriet ‘Stjernenatt’ er malt av selveste Vincent van Gogh, og er et av tidenes mest berømte kunstverk. Selve maleriet viser, som du kan se, en drømmeaktig nattehimmel. På himmelen ser vi massevis av svirrende stjerner, og bildet er et symbol på van Goghs kjærlighet for både naturen og natten. På bildet ser vi også en liten by med et kirketårn, og det hele er innrammet av sypresser. Dette er kunstnerens mest kjente verk, og ble ferdigstilt i 1889. Da var han innlagt på et asyl i Saint-Rémy-de-Provence.

Bruken av penselen i dette verket er bemerkelsesverdig. De tykke, nesten skulpturelle penselstrøkene gir maleriet en spesiell energi. Fargene er både intense og dristige, og vi ser kraftige kontraster mellom den dype blå himmelen og de glødende stjernene og månen.

’Stjernenatt’ er mer enn bare en skildring av en nattehimmel. Bildet reflekterer nok også kunstnerens indre verden. Mange mener at den turbulente himmelen symboliserer van Goghs egen kaotiske sinnstilstand, mens byen nedenfor representerer ro og stabilitet. Til tross for sin personlige smerte og utfordringer produserte han altså et verk som fortsatt inspirerer og fascinerer mennesker over hele verden. Hele historien bak Stjernenatt kan du lese i vår artikkel.

Skrik av Edvard Munch

’Skrik’ er utvilsomt et av de mest gjenkjennelige bildene fra moderne kunst, og er malt av vår egen Edvard Munch. Munch malte bildet i 1893, og verket har blitt et slags symbol på angst og ensomhet som mange kan relatere til. På bildet ser vi en skikkelse med et forvridd ansiktsuttrykk på en bro. Bakgrunnen preges av en blodrød himmel som bølger og vrir seg i angst.

Munch har selv beskrevet en opplevelse han en gang hadde da han gikk en tur sammen med to venner ved solnedgang. Han sa at han kjente en uforklarlig angst komme over ham, og dette øyeblikket ble da inspirasjonen til ‘Skrik’.

Himmelen ble plutselig blodig rød. Jeg stoppet, lente meg mot gjerdet, dødelig trett, og så over de flammende skyene som blod og sverd over den blåsvarte fjorden og byen. Edvard Munch om øyeblikket bak Skrik

De intense fargene i bildet og de dramatiske penselstrøkene skaper en atmosfære preget av uro og desperasjon. Det samme gjør naturligvis også skikkelsens spøkelsesaktige fremtoning. Maleriet har blitt tolket på mange ulike måter, men universell angst er nok den dominerende oppfatningen. Kunstneren fanger dette på en mesterlig måte på lerretet, og Skrik har derfor blitt nærmest ikonisk i kunsthistorien.Les mer om Skrik av Munch her, med blant annet alt om de fem versjonene, tolkningene og de spektakulære tyveriene.

Piken med perleøredobb av Johannes Vermeer

En ung pike kaster et blikk over sin venstre skulder. Hun har på seg en turban i blått og gult. I øret en perle som lyser mot den mørke bakgrunnen. Dette er Piken med perleøredobb, og maleriet ble malt rundt 1665 av nederlenderen Johannes Vermeer. Maleriet er også kjent som Pike med perleøredobb og Pike med turban, og kalles ofte for ‘Nordens Mona Lisa’. Akkurat som da Vincis portrett har dette maleriet blitt et symbol på et lands malerkunst. Blikket til piken er minst like gåtefullt som Mona Lisas.

Bildet tilhører en nederlandsk sjanger kalt tronie. Dette er en karakterstudie av et uttrykk eller en type, og er ikke et bestilt portrett av et bestemt menneske. Vi vet derfor ikke hvem piken er, selv om flere forslag er lansert. Ett av forslagene er at det er kunstnerens eldste datter. Heller ikke perlen er nødvendigvis en perle, og noe så stort er aldri dokumentert. Trolig malte Vermeer en glassdråpe lakkert for å ligne en ekte. Bakgrunnen ser i dag svart ut, men Vermeer la et grønt, gjennomsiktig lag over mørk undermaling, og pigmentene har falmet over tid.

Vermeer tilbrakte hele livet i Delft og etterlot seg bare mellom 30 og 40 malerier. Han ble nesten glemt etter sin død, helt til den franske kunstkritikeren Théophile Bürger-Thoré gjenoppdaget ham i 1866. Piken med perleøredobb ble solgt på en lokal auksjon i Haag i 1881 uten at noen kjente til maleren. I 1903 testamenterte samleren Arnoldus des Tombe det til museet Mauritshuis i Haag, hvor maleriet henger i dag. Filmen «Pike med perleøredobb» fra 2003 gjorde piken kjent for et enda større publikum.

Pikene fra Avignon av Pablo Picasso

Man kan vel tørre å si at Picasso bryter med tradisjonelle fremstillinger av kvinner i verket ‘Pikene fra Avignon’! Maleriet ble laget i en tid da kunstneren var på vei inn i kubismen. Bildet ble ferdigstilt i 1907 og har den franske tittelen «Les Demoiselles d’Avignon». Bildet omtales gjerne som både sjokkerende og revolusjonerende, og årsaken er at Picasso utforsket de radikale ideene som etter hvert skulle utgjøre kubismen. Denne kunstretningen utviklet han videre sammen med Georges Braque.

Det er ingen tvil om at det ble noe støy rundt maleriet. Det viser fem nakne kvinner, med ansikter som minner om afrikanske masker. Formene deres er brutt ned til geometriske figurer. Det tradisjonelle perspektivet er forlatt, og bildet får heller en flertydig romfølelse. I maleriet er det tydelig at Picasso hentet inspirasjon fra blant annet iberisk skulptur og afrikansk kunst. Resultatet ble et bilde som virket både fremmed og provoserende på mange av dem som fikk se det. Selv venner og andre kunstnere rundt Picasso reagerte kraftig.

‘Pikene fra Avignon’ ble viktig i den forstand at bildet brøt tydelig med konvensjonell europeisk kunsttradisjon. Den dristige stilen og emnet gav som sagt en del støy og kontrovers blant dem som fikk se bildet. Kvinnene var ikke lenger myke og forførende, men tvert imot kraftfulle og nærmest truende. ‘Pikene fra Avignon’ er derfor faktisk anerkjent som et av de mest innflytelsesrike maleriene i det 20. århundre.

Nattverden av Leonardo da Vinci

Leonardo da Vinci har stått for noen av kunsthistoriens aller største verk – og Nattverden er definitivt ett av disse. Dette store veggmaleriet skildrer øyeblikket da Jesus kunngjør at en av hans disipler vil forråde ham. Det ble malt mellom 1495 og 1498 på bestilling fra hertugen av Milano. Maleriet dekker en hel vegg i klosteret Santa Maria delle Grazie i Milano.

I verket er disiplene avbildet i grupper på tre. Hver av gruppene har sin egen unike reaksjon på Jesu avsløring, og vi ser alt fra forferdelse til fornektelse. Portretteringen av hver disippel gir utvilsomt et lite dypdykk i menneskelige følelser og psykologi. Jesus er i midten av bildet og blir det rolige midtpunktet. Rundt ham er det mer kaotisk.

Da Vincis bruk av lys, skygge og perspektiv er gjort på en fabelaktig måte. Det skaper en levende atmosfære og dybde i maleriet. Bruken av lys og skygge gir samtidig figurene både tredimensjonalitet og realisme. Nattverden er mer enn bare sine bestanddeler. Her er det drama, tro og forræderi over en lav sko – mye menneskelighet med andre ord!

Nattverden har tålt tidens tann og er utvilsomt et av de mest ærverdige kunstverkene i verden.

Skolen i Athen av Rafael

‘Skolen i Athen’ ble malt av Rafael og er en hyllest til antikkens filosofer. Her får vi rett og slett se noen av de største tenkerne fra den klassiske verden samlet på ett sted. Denne fresken er en del av en serie fresker han malte i Vatikanet mellom 1509 og 1511. Maleriet pryder en av veggene i det som nå er kjent som Rafaels rom.

Det er som sagt en freske vi snakker om her, og ja: den er storslått. Det er et bredt spekter av alt fra filosofer og matematikere til andre lærde. Settingen er av det grandiose slaget, og arkitekturen er utvilsomt inspirert av antikkens byggverk. Sentralt finner vi de store filosofene Platon og Aristoteles. De går side om side, tilsynelatende i en engasjert samtale. Platon peker mot himmelen, og dette symboliserer teorien hans om ideenes verden. Aristoteles, på sin side, holder hånden ut foran seg. Dette understreker interessen hans for den fysiske og materielle verden.

Selv om disse to filosofene er de sentrale, mangler det ikke på andre viktige figurer fra antikkens verden. Her kan vi jo kjapt nevne store navn som Sokrates, Pythagoras og Euklid – pluss mange flere. Det sies faktisk også at Rafael lurte seg selv med i maleriet. Nær freskoens høyre kant skal man visstnok se ham som en ung mann ved siden av en eldre skikkelse. Uansett: Skolen i Athen er utvilsomt en hyllest til de tidløse bidragene fra antikkens store tenkere. Humanismens idealer og kunnskapens verdi løftes virkelig frem – som fortjent!

I and the Village av Marc Chagall

Hvis man kan si at poesi kan males, er Marc Chagall et ypperlig eksempel på det. Dette vises godt i hans tidlige verk ‘I and the Village’. Her er det nærmest en drømmeverden med kjærlighet, musikk og jødisk folklore som råder – og det hele er innhyllet i en symfoni av farger. Maleriet er fra 1911, og er et ypperlig eksempel på kunstnerens unike og poetiske stil. Det er en fargerik mosaikk av minner fra kunstnerens barndom i området som i dag er Hviterussland. Det hele er kombinert med inntrykk fra tiden han tilbrakte i Paris.

Lerretet rommer en rekke figurer og symboler som nærmest svever i en drømmeaktig tilstand. Vi ser et grønt ansikt, en geit som stirrer inn i øynene på en mann og en ku som svever over en landsby – for å nevne noe! I tillegg ser vi geometriske former som overlapper hverandre. Til sammen gir disse delene oss en følelse av både nostalgi og kjærlighet.

Chagall hadde en dyp tilknytning til jødisk kultur, og dette ser vi tydelig i maleriet. Flere av symbolene og motivene kan tolkes i lys av denne bakgrunnen, samtidig som bildet åpner for mange andre tolkninger. For å si det mildt: her er det mye å ta tak i, og vi kan nok ikke ta alt her. Det vi kan si avslutningsvis er at Chagall har en leken bruk av farger og et rikt symbolsk bildespråk. Her blir vi rett og slett tatt med inn i en annen verden!

Søndag ettermiddag på La Grande Jatte av Georges Seurat

Har du noen gang opplevd at et bilde bare gir deg en god følelse? Mange føler det slik når de ser på maleriet ‘Søndag ettermiddag på La Grande Jatte’ av Georges Seurat. Det er et detaljert verk og det er fargerikt. Det er et lite innblikk i hvordan en søndag ettermiddag på La Grande Jatte kunne være. Bildet representerer kunstnerens høydepunkt i en karriere som var kort – men innflytelsesrik. Maleriet ble fullført i 1886, og det er en idyllisk scene vi bevitner. Det gjør noe med en å se parisiske borgere nyte en dag i solen ved Seinen!

Et av de viktigste momentene med dette bildet er den innovative teknikken Seurat brukte. Vi snakker her om ‘pointillisme’. Han blandet ikke farger, men påførte små, distinkte prikker av ren farge side om side på lerretet. Når man ser bildet på litt avstand, smelter prikkene sammen og lager en effekt som er virkelig levende. Metoden var banebrytende på den tiden, og faktisk fikk man en ny forståelse av hvordan farger kunne fungere i malerkunsten.

Den fantastiske teknikken til side: ‘Søndag ettermiddag på La Grande Jatte’ har en nøye gjennomarbeidet komposisjon som gir oss en ganske grundig sosial observasjon. Her ser vi alt fra elegante damer i flotte kjoler til fiskere i bakgrunnen. Det er et tverrsnitt av samfunnet i Paris på 1880-tallet, og hver av skikkelsene er i sin helt egen verden. Det er ro i maleriet, men også en tydelig avstand mellom menneskene.

Venus’ fødsel av Sandro Botticelli

Hvis vi skal snakke om ikoniske kunstverk opp gjennom historien, er det vanskelig å komme utenom ‘Venus’ fødsel’ av Sandro Botticelli. Maleriet ble fullført på 1480-tallet og viser øyeblikket da den romerske gudinnen Venus blir født fra havets skum. Hun står på et skjell, men fremstår sjenert og beskjeden. Det lange og gyldne håret blåser i vinden og dekker kroppen hennes.

Til høyre for Venus ser vi vindguden Zephyr blåse mot henne. Kroppen hans er sammenvevd med en kvinnelig figur – og kanskje er dette den milde brisen Aura. Til venstre ser vi en av Horaene, altså årstidens gudinner. Hun er kledd i en blomstret kappe og står klar til å dekke Venus med en rød kappe.

Botticelli har brukt linjer på en delikat måte, og bildet har en luftig skjønnhet. Og vi skal huske på: det var nokså bemerkelsesverdig å avbilde en naken kvinnelig figur på denne måten på den tiden! Det er først og fremst en kombinasjon av mytologi og skjønnhet som råder i kunstverket. Bildet henger i dag i Uffizi-galleriet i Firenze – og inspirerer den dag i dag!

Guernica av Pablo Picasso

Da den baskiske byen Guernica ble bombet under den spanske borgerkrigen, tok Picasso penselen fatt. Resultatet ble maleriet ‘Guernica’, som så dagens lys i 1937. Verket er et antikrigsverk og utvilsomt blant de mest kjente og innflytelsesrike bildene fra det 20. århundret. Bildet er svart-hvitt og er en ren fordømmelse av grusomhetene og volden som følger med krig. Det er en scene med mennesker og dyr i smerte og fortvilelse – og det er kaotiske tilstander i en hard og skjærende belysning.

Den sentrale delen av maleriet er dominert av en hest i dødskamp. Vi ser også en okse med nedslått blikk, og en kvinne som skriker mens hun holder et dødt barn. Disse figurene, sammen med andre forvrengte og lidende skikkelser, bidrar til maleriets dystre og kaotiske atmosfære.

Det er en sterk bruk av symbolikk og abstraksjon, og Picasso er helt tydelig på de katastrofale konsekvensene krig fører med seg. Kunstverket Guernica var et direkte svar på en spesifikk hendelse, men budskapet står seg gjennom både tid og sted. Det er på en måte evig relevant, og fokuserer på menneskeskapt ødeleggelse. Guernica henger nå i Museo Reina Sofía i Madrid, og fortsetter å minne oss om de ødeleggende konsekvensene krig fører med seg. Det er akkurat sånn kunst kan være.

Avsluttende om våre kjente malerier

Disse maleriene er naturligvis bare en liten del av alt som finnes av fantastisk kunst. De sier allikevel mye om hvor forskjellig malerkunst kan være. Noen bilder er vakre, andre er ubehagelige og noen klarer faktisk å være begge deler på én gang. Det er ikke uten grunn at vi snakker om dem hundrevis av år etter at de ble skapt!

Vi har gått fra Botticellis vakre og mytologiske verden til Picassos brutale skildring av krig. Underveis har vi møtt alt fra gåtefulle blikk og nattehimler til filosofi, angst og helt nye måter å bruke farger på. Det er enkelt og greit nokså store forskjeller mellom verkene på denne listen.

Vi liker forskjellige ting, men det er vanskelig å ikke bli fascinert av hvor mye et maleri faktisk kan formidle. Noen bilder gjør inntrykk med én gang, mens andre vokser på deg jo mer du ser på dem. Det er vel akkurat derfor kjente malerier fortsetter å bli sett, diskutert og tolket lenge etter at kunstnerne selv er borte.

Ofte stilte spørsmål