Stjernenatt

Stjernenatt ble malt av Vincent van Gogh i 1889, mens han bodde ved asylet i Saint-Rémy-de-Provence. Motivet viser en liten landsby under en mørk himmel full av virvler, stjerner og en kraftig lysende måne.Maleriet har siden blitt et av van Goghs mest kjente verk. Litt mindre kjent er det at Edvard Munch malte sin egen Stjernenatt bare fire år senere.

Nøkkelfakta om Stjernenatt

Her ser vi nærmere på historien bak Stjernenatt, hva som faktisk finnes i motivet og hvordan maleriet ble til mens van Gogh bodde i Saint-Rémy. Vi tar også med Stjernenatt over Rhônen og Edvard Munchs egen versjon fra 1893. Vil du se flere kjente kunstverk, finner du også vår oversikt over kjente malerier.

Om maleriet Stjernenatt

Stjernenatt viser en liten landsby under en mørk nattehimmel. Stjernene og månen lyser kraftig, mens de blå tonene i himmelen går i store virvler. I forgrunnen står en mørk sypress som strekker seg nesten helt opp gjennom bildet. Nedenfor ligger landsbyen med noen opplyste vinduer, et kirketårn og åser i bakgrunnen.

Van Gogh brukte tykke og godt synlige penselstrøk i maleriet. Denne måten å male på kalles impasto. Strøkene følger formene i himmelen, trærne og landskapet. Dette gir veldig mye bevegelse i den delen av motivet – men det er en ganske stor kontrast til den rolige landsbyen nedenfor.

Van Gogh malte Stjernenatt i juni 1889. I 1941 kom kunstverket til MoMA i New York, hvor det fortsatt henger i dag.

Historien bak: asylet i Saint-Rémy

Våren 1889 lot Vincent van Gogh seg frivillig legge inn ved asylet Saint-Paul-de-Mausole i Saint-Rémy-de-Provence. Tiden før innleggelsen hadde vært vanskelig. Han hadde blant annet hatt sammenbruddet i Arles og episoden der han skar av seg deler av øret.

På asylet fikk han bruke to rom. Det ene var soverom, mens det andre fungerte som atelier. Fra rommet i andre etasje hadde han utsikt mot Alpilles-fjellene. Denne utsikten fulgte han nøye, og i et brev til broren Theo skrev han blant annet om morgenstjernen over åsene før soloppgang.

Selve Stjernenatt ble malt på dagtid og inne i atelieret. Van Gogh brukte altså både det han hadde sett, det han husket og ting han la til selv. Landsbyen er for eksempel ikke en nøyaktig gjengivelse av Saint-Rémy. Kirketårnet ligner mer på kirkene han kjente fra Nederland enn på bygningene i Provence.

Motivet og komposisjonen

Det er flere detaljer i Stjernenatt som har fått mye oppmerksomhet gjennom årene. Noen kan knyttes ganske godt til det van Gogh faktisk så fra Saint-Rémy, mens andre er mer åpne for tolkning.

Himmelen og Venus

Den store, lyse «stjernen» til høyre for sypressen antas å være planeten Venus. Den var godt synlig på morgenhimmelen over Provence i juni 1889 da van Gogh malte bildet. Månen er langt mer markert enn den ville sett ut i virkeligheten. I tillegg er det brukt kraftige gule toner rundt både månen og stjernene.

De store virvlene midt på himmelen har også fått mye oppmerksomhet. De har blitt sammenlignet med både vind, galakser og turbulente strømninger. Hvor mye van Gogh faktisk tenkte i slike baner er det selvfølgelig vanskeligere å vite.

Sypressen

Den mørke sypressen står helt fremst i bildet og strekker seg opp mot himmelen. Sypresser forbindes ofte med kirkegårder, død og sorg i middelhavsområdet. Det er kanskje derfor treet har fått mange symbolske tolkninger.

Van Gogh selv var uansett svært opptatt av sypresser på denne tiden. Han malte dem flere ganger og skrev også om hvor fascinert han var av den mørke og nesten flammeaktige formen.

Landsbyen

Landsbyen nedenfor er, som vi allerede har nevnt, langt roligere enn himmelen over. Vi ser noen opplyste vinduer, små hus og et smalt kirketårn. Det gjør kontrasten ganske tydelig: nederst er motivet stille og ordnet, mens det skjer langt mer på himmelen.

Tolkning og betydning

Stjernenatt har blitt tolket på mange forskjellige måter. En vanlig forklaring er at den urolige himmelen kan knyttes til van Goghs egen psykiske tilstand. Han hadde vært gjennom en vanskelig periode kort tid før bildet ble malt, så det er ikke så rart at mange har sett en sammenheng.

Andre har vært mer opptatt av religion. Van Gogh var prestesønn og forsøkte seg også som predikant da han var yngre. I brevene sine skrev han flere ganger om både religion og nattehimmelen, så den koblingen kommer ikke helt ut av ingenting.

Det er også fullt mulig å se Stjernenatt først og fremst som et forsøk med farger, penselstrøk og bevegelse. Van Gogh presset uttrykket ganske langt bort fra en vanlig naturtro gjengivelse. Det finnes med andre ord flere måter å lese maleriet på, uten at én av dem nødvendigvis trenger å være den eneste riktige.

Stjernenatt over Rhônen: forløperen

I september 1888, året før Stjernenatt ble så dagens lys, malte van Gogh Stjernenatt over Rhônen. Bildet ble malt i Arles og viser nattehimmelen over elven Rhônen. Lysene fra byen speiler seg i vannet, og helt foran i motivet står et par ved elvebredden.

Karlsvogna er tydelig synlig på himmelen, og dette maleriet ble faktisk malt ute om natten. Bildet skiller seg derfor på dette feltet fra Stjernenatt fra 1889, som van Gogh malte inne i atelieret. Stjernenatt over Rhônen henger i dag på Musée d’Orsay i Paris og viser at van Gogh allerede var svært opptatt av nattehimmelen som motiv.

Munchs Stjernenatt: den norske parallellen

Edvard Munch malte også et bilde med tittelen Stjernenatt. Hans versjon fra 1893 viser kysten ved Åsgårdstrand en sommernatt. Der ser vi mørke trær, strandlinjen og Oslofjorden under en stjernehimmel. Munchs bilde er langt roligere enn van Goghs, og det er heller ingen mennesker med i motivet.

Munch malte bildet samme år som han laget Skrik. Stjernenatt fra 1893 henger i dag på Getty Center i Los Angeles. Mange år senere tok han opp motivet igjen og malte en ny Stjernenatt mellom 1922 og 1924. Denne viser utsikten fra Ekely om vinteren og henger på Munchmuseet i Oslo.

Det er altså to ganske forskjellige Stjernenatt-malerier det er verd å kjenne til. Van Gogh fylte himmelen med kraftige virvler og mye bevegelse, mens Munch gikk for et mørkere og langt roligere uttrykk.

Hvor mye er Stjernenatt verdt?

Stjernenatt har ikke vært ute på det åpne markedet i moderne tid, og det finnes heller ingen offisiell verdivurdering av verket. Maleriet tilhører MoMA i New York og er et av de viktigste verkene i samlingen deres.

Skulle bildet mot formodning bli lagt ut for salg, ville prisen sannsynligvis blitt svært høy. Flere av Van Goghs verk har allerede blitt solgt for titalls millioner dollar. Akkurat hvor mye Stjernenatt kunne blitt solgt for vil uansett bare være vill gjetning. Til sammenligning ble Mona Lisa vurdert til 100 millioner dollar allerede i 1962, noe som tilsvarer over 1 milliard dollar i dagens pengeverdi.

Slik ser du Stjernenatt i dag

Stjernenatt henger som sagt på Museum of Modern Art (MoMA) i New York. Maleriet kom til museet i 1941 gjennom samlingen etter Lillie P. Bliss og har vært der siden.

Det kan bli ganske folksomt foran bildet, særlig i helger og perioder med mange turister. Vil du ha litt bedre tid foran maleriet, kan det være lurt å komme tidlig på en hverdag. MoMA har også en digital versjon på nettsidene sine, hvor det er mulig å studere penselstrøkene langt nærmere.

Stjernenatt i populærkulturen

Stjernenatt har blitt brukt og kopiert i en mengde forskjellige sammenhenger. Motivet finnes på alt fra kaffekrus og plakater til mobildeksler og puslespill. Don McLean ga også ut sangen «Vincent» i 1971, som åpner med ordene «Starry, starry night».

Maleriet dukker også opp i film, TV og ulike van Gogh-utstillinger. De senere årene har flere såkalte immersive utstillinger brukt store digitale projeksjoner av motivet på vegger og gulv. Stjernenatt har med andre ord fått et liv langt utenfor MoMA! Maleriet er i dag et av de van Gogh-motivene folk flest kjenner igjen med én gang.

Ofte stilte spørsmål