Stjernenatt

En virvlende nattehimmel over en sovende landsby, malt fra et asylvindu i Provence av en kunstner som aldri fikk oppleve sin egen berømmelse. Vincent van Goghs Stjernenatt fra 1889 er blitt et av verdens mest elskede malerier, og et symbol på kunstens evne til å forvandle indre smerte til tidløs skjønnhet. Færre vet at også Edvard Munch malte sin egen Stjernenatt, bare fire år senere.

Nøkkelfakta om Stjernenatt

Denne artikkelen dekker historien bak van Goghs mesterverk, motivets skjulte detaljer, forløperen Stjernenatt over Rhônen, og den norske parallellen få kjenner: Edvard Munchs egen Stjernenatt fra 1893. Er du interessert i flere ikoniske verk, finner du vår fulle oversikt over kjente malerier her.

Om maleriet Stjernenatt

Stjernenatt viser en nattehimmel i voldsom bevegelse. Stjernene og månen stråler med gule glorier, himmelens blåtoner virvler i store spiraler, og i forgrunnen strekker en mørk sypress seg oppover som en flamme. Under himmelhvelvet ligger en liten landsby med opplyste vinduer og et høyt, smalt kirketårn, omkranset av blånende åser.

Bildet er malt med van Goghs karakteristiske tykke, synlige penselstrøk, en teknikk kalt impasto. Strøkene følger formene i motivet og gir hele bildeflaten en pulserende, nærmest levende kvalitet. Få malerier formidler bevegelse like sterkt som dette, til tross for at motivet i seg selv er en stille natt.

Van Gogh malte bildet i juni 1889, og det kom til MoMA i New York i 1941, hvor det siden har vært et av museets desiderte hovedverk.

Historien bak: asylet i Saint-Rémy

Våren 1889 lot Vincent van Gogh seg frivillig innlegge ved asylet Saint-Paul-de-Mausole i Saint-Rémy-de-Provence, sør i Frankrike. Månedene i forveien hadde vært dramatiske: sammenbruddet i Arles, den berømte episoden der han skar av seg deler av øret, og gjentatte anfall av psykisk sykdom.

På asylet fikk han disponere to rom, ett til å sove i og ett til atelier. Fra soveværelset i andre etasje hadde han utsikt østover mot Alpilles-fjellene, og denne utsikten studerte han på alle døgnets tider. I brev til broren Theo beskrev han morgenstjernen som strålte over åsene før soloppgang.

Stjernenatt ble malt på dagtid i atelieret, etter minne og fantasi. Landsbyen i bildet er ikke en direkte gjengivelse av Saint-Rémy; kirketårnet har mer til felles med kirkene i van Goghs nederlandske hjemtrakter enn med provensalsk arkitektur. Bildet er altså en komposisjon av observasjon, minne og indre forestilling, ikke et landskapsstudium malt på stedet.

Motivet og komposisjonen

Hvert element i Stjernenatt bærer mening, og flere av detaljene har vært gjenstand for omfattende forskning.

Himmelen og Venus

Astronomer har fastslått at den store, lysende «stjernen» til høyre for sypressen sannsynligvis er planeten Venus, som faktisk sto klart synlig på morgenhimmelen over Provence i juni 1889. Månen er malt i en overdrevet sigdform med intens gul glorie. De virvlende spiralene i himmelens midte har blitt sammenlignet med alt fra vindstrømmer til galakser, og enkelte fysikere har påpekt at de matematisk ligner turbulente strømninger i væsker.

Sypressen

Den mørke sypressen i forgrunnen binder himmel og jord sammen. I middelhavskulturen er sypresser knyttet til død og sorg, de plantes tradisjonelt på kirkegårder, og mange har lest treet som et symbol på dødslengsel. Van Gogh selv skrev om sypresser med begeistring og malte dem gjentatte ganger denne sommeren, fascinert av deres mørke, flammeaktige form.

Landsbyen

Den lille byen under himmelen sover fredelig med gule lys i vinduene. Kirketårnet strekker seg opp mot himmelen som et jordisk ekko av sypressen. Kontrasten mellom den rolige, ordnede landsbyen og den dramatiske himmelen over er selve spenningen i bildet: menneskets trygge verden under et kosmos i bevegelse.

Tolkning og betydning

Stjernenatt er blitt tolket i utallige retninger. Den vanligste lesningen knytter bildet til van Goghs psykiske tilstand: den virvlende himmelen som uttrykk for indre uro, malt av en mann som få måneder tidligere hadde gjennomlevd et totalt sammenbrudd. I denne lesningen blir bildet et vindu inn i kunstnerens sinn.

Andre legger vekt på det religiøse. Van Gogh var prestesønn og hadde selv forsøkt seg som predikant i unge år. Stjernehimmelen som åpenbaring av det guddommelige er et gjennomgangstema i brevene hans, hvor han skrev at når han hadde et overveldende behov for religion, gikk han ut om natten og malte stjernene.

En tredje lesning ser bildet som ren kunstnerisk utforskning: et bevisst eksperiment med farge, rytme og bevegelse som peker frem mot ekspresjonismen og abstrakt kunst. Sannsynligvis rommer bildet alle tre dimensjonene samtidig, og det er nettopp denne flertydigheten som holder det levende.

Stjernenatt over Rhônen: forløperen

Et år før hovedverket, i september 1888, malte van Gogh en annen stjernehimmel: Stjernenatt over Rhônen. Bildet ble til i Arles, ved bredden av elven Rhônen, og viser nattehimmelen over byens gasslykter som speiler seg i vannet. I forgrunnen står et kjærestepar ved elvekanten.

Stjernebildet Karlsvogna er tydelig gjengitt på himmelen, og bildet ble faktisk malt ute om natten, i motsetning til hovedverket som ble til i atelieret. Stjernenatt over Rhônen henger i dag på Musée d’Orsay i Paris og regnes som en direkte forløper: her utforsket van Gogh for første gang nattehimmelen som hovedmotiv, en idé han fullendte i Saint-Rémy året etter.

Munchs Stjernenatt: den norske parallellen

Mindre kjent er det at også Edvard Munch malte en Stjernenatt. Hans versjon fra 1893 viser kystlinjen ved Åsgårdstrand en sommernatt, med mørke trekroner, strandlinje og en stjernehimmel over Oslofjorden. Der van Goghs himmel koker av bevegelse, er Munchs natt stille, melankolsk og gåtefull, uten et eneste menneske i bildet.

Munch malte sitt bilde samme år som han skapte Skrik, og de to verkene deler den samme symbolistiske grunntonen: landskapet som speil for sinnstemning. Hans Stjernenatt fra 1893 henger i dag på Getty Center i Los Angeles. Sent i livet vendte Munch tilbake til motivet og malte en ny versjon (1922–1924) med utsikt fra verandaen på Ekely vinterstid, den henger på Munchmuseet i Oslo.

At både van Gogh og Munch, to av den moderne kunstens store pionerer, valgte stjernenatten som motiv i samme tiår, sier noe om epokens dragning mot det indre og det kosmiske. Søker du på stjernenatt i dag, er det verd å vite at begge verkene finnes, og at de representerer to svært ulike temperamenter over samme tema.

Hvor mye er Stjernenatt verdt?

Stjernenatt har aldri vært solgt på det åpne markedet i moderne tid og kommer neppe noensinne til salgs. MoMA regner bildet som et av sine absolutte hovedverk, og det finnes ingen offisiell verdivurdering. Kunsteksperter anslår likevel at verket ville innbrakt godt over 100 millioner dollar ved et hypotetisk salg, trolig betydelig mer, gitt at van Gogh-verk av langt mindre betydning har passert 80 millioner dollar på auksjon.

Til sammenligning ligger de høyeste offisielle tallene for enkeltverk på auksjon rundt 450 millioner dollar, og forsikringsverdien av Mona Lisa er justert til over 1 milliard dollar. Stjernenatt ville uten tvil plassert seg i samme øverste sjikt.

Slik ser du Stjernenatt i dag

Stjernenatt henger på Museum of Modern Art (MoMA) i New York, i museets samling i femte etasje. Bildet kom til museet i 1941 gjennom Lillie P. Bliss-donasjonen og har siden vært et av de mest besøkte enkeltverkene i amerikansk museumshistorie.

Som med Mona Lisa i Louvre må du regne med folkemengder foran bildet, særlig i helger og høysesong. Vil du ha en roligere opplevelse, anbefales det å komme rett ved åpning på hverdager. Museet har også en høyoppløselig digital versjon tilgjengelig på nettsidene sine, hvor du kan studere penselstrøkene i detalj.

Stjernenatt i populærkulturen

Bildet er blant de mest reproduserte kunstverkene i verden, trykket på alt fra kaffekrus og paraplyer til mobildeksler og puslespill. Don McLeans sang «Vincent» fra 1971, med åpningslinjen «Starry, starry night», gjorde bildet til soundtrack for en hel generasjons van Gogh-fascinasjon.

Bildet dukker stadig opp i film og TV, og de senere årene har immersive utstillinger som «Van Gogh Alive» turnert verden rundt med gigantiske projeksjoner av virvlene. Få kunstverk har en like sterk digital tilstedeværelse: Stjernenatt er konsekvent blant de mest delte, likte og gjenskapte maleriene på sosiale medier, over 130 år etter at det ble malt av en kunstner som knapt solgte et eneste bilde i sin levetid.

Ofte stilte spørsmål