Abstrakt kunst

Abstrakt kunst trenger ikke forestille noe vi kjenner igjen fra virkeligheten. I stedet kan hele bildet bygges opp av farger, linjer, former og komposisjon.

Retningen vokste frem tidlig på 1900-tallet og endret ganske mye av måten kunstnere kunne tenke på et maleri. Siden den gang har abstrakt kunst både blitt svært utbredt og diskutert omtrent like mye.

Nøkkelfakta om abstrakt kunst

Her ser vi nærmere på hva abstrakt kunst er, hvem som var tidlig ute, de viktigste retningene og hvordan abstrakt kunst utviklet seg i Norge. Vi tar også med noen enkle tips til hva du kan se etter når du står foran et abstrakt verk. Vil du sammenligne med mer tradisjonelle motiver, finner du også en oversikt over kjente malerier.

Hva er abstrakt kunst?

Abstrakt kunst trenger ikke vise et motiv vi kjenner igjen fra virkeligheten. I stedet kan bildet bygges opp av farger, former, linjer og komposisjon.

Det finnes likevel mange grader av abstraksjon. Noen bilder har fortsatt spor av mennesker, landskap eller gjenstander, mens andre ikke forestiller noe bestemt i det hele tatt. Grensen mellom abstrakt og figurativ kunst er derfor ikke alltid helt tydelig.

Flate versus dybde

I tradisjonell malerkunst har kunstnere ofte forsøkt å skape en følelse av dybde og rom. Mange abstrakte kunstnere gikk en annen vei og lot selve flaten være viktigere.

Det betyr at et bilde ikke nødvendigvis skal se ut som et vindu inn i et rom. Fargene og formene kan i stedet ligge tydelig på overflaten og fungere uten vanlig perspektiv.

Farger som egen kraft

Farger spiller ofte en stor rolle i abstrakt kunst. Flere kunstnere var opptatt av hvordan én farge kan se forskjellig ut avhengig av hvilke farger som ligger rundt den.

Et eksempel er simultankontrast. En grå flate ved siden av grønt kan få et svakt rosa skjær. Slike virkninger gjorde det mulig å bruke farger som et eget uttrykk, uten at de nødvendigvis skulle forestille himmel, hud, gress eller noe annet fra virkeligheten.

Hvem malte det første abstrakte maleriet?

I mange år fikk Vasilij Kandinskij æren for å ha malt de første abstrakte verkene, rundt 1910. Senere har Hilma af Klint fått langt mer oppmerksomhet, blant annet fordi hun malte abstrakt flere år tidligere.

Hilma af Klint og det åndelige

Den svenske kunstneren Hilma af Klint malte abstrakte bilder allerede i 1906. Verkene hennes er fulle av spiraler, geometriske former og sterke farger, og mye av arbeidet var knyttet til interessen hennes for spiritisme og teosofi.

Hun viste imidlertid svært lite av kunsten offentlig mens hun levde. Af Klint bestemte også at verkene ikke skulle stilles ut før mange år etter hennes død. Derfor var hun lenge ganske ukjent utenfor en liten krets.

Fra 1980-tallet begynte interessen å vokse, og den store utstillingen på Guggenheim i New York i 2018–2019 gjorde henne kjent for et langt større publikum. I dag blir hun ofte trukket frem som en av de aller første kunstnerne som arbeidet helt abstrakt.

Kandinskij og Der Blaue Reiter

Vasilij Kandinskij bodde og arbeidet i München fra rundt 1900. Mellom 1909 og 1913 ble bildene hans stadig mindre figurative, og etter hvert forsvant de gjenkjennelige motivene nesten helt.

Kandinskij skrev også mye om ideene bak kunsten sin. I boken Om det åndelige i kunsten fra 1912 beskrev han blant annet forholdet mellom farger, lyd og følelser. Han var opptatt av hvordan et bilde kunne virke på oss på litt samme måte som musikk.

Forskjellen på Kandinskij og af Klint er derfor ikke bare hvem som var først. Kandinskij viste arbeidene sine offentlig og skrev om dem, mens af Klints bilder lenge var skjult. Det er en viktig grunn til at Kandinskij i mange år ble stående som den store pioneren innen abstrakt kunst.

De store retningene

Fra 1910-tallet utviklet abstrakt kunst seg i flere forskjellige retninger. Noen kunstnere jobbet nesten bare med geometriske former, mens andre var mer opptatt av farger, bevegelser og selve måten malingen ble lagt på.

Suprematisme: Malevitsj og Svart firkant

Kazimir Malevitsj utviklet fra rundt 1913 en retning han kalte suprematisme. Her brukte han enkle geometriske former og få farger, uten at bildene skulle forestille noe bestemt.

Det mest kjente eksemplet er Svart firkant, som ganske enkelt viser en svart firkant på hvit bakgrunn. Bildet har fått mye oppmerksomhet nettopp fordi Malevitsj fjernet nesten alt vi vanligvis forventer å finne i et maleri.

Geometrisk abstraksjon: Mondrian og De Stijl

Piet Mondrian gikk også langt i retning av ren geometri. Bildene hans er særlig kjent for sorte linjer og felter i rødt, blått og gult.

Mondrian var knyttet til den nederlandske gruppen De Stijl, som arbeidet med lignende ideer. Uttrykket fikk etter hvert betydning langt utenfor malerkunsten og påvirket blant annet arkitektur, møbler og grafisk design.

Abstrakt ekspresjonisme: Pollock og Rothko

Etter andre verdenskrig ble New York et viktig sentrum for abstrakt kunst. Her vokste abstrakt ekspresjonisme frem, men kunstnerne innen retningen kunne jobbe på ganske forskjellige måter.

Jackson Pollock ble kjent for såkalt action painting. Han la ofte lerretet på gulvet og dryppet eller kastet maling over det mens han beveget seg rundt.

Mark Rothko og Barnett Newman jobbet annerledes. De malte store flater med forholdsvis få farger, en stil som senere fikk navnet color field painting. Størrelsen på bildene var viktig, og verkene var gjerne ment å oppleves på nært hold.

Abstrakt kunst i Norge

Norske kunstnere var faktisk ganske tidlig ute med abstrakt kunst, selv om denne delen av kunsthistorien lenge fikk mindre oppmerksomhet.

Purismen i Paris på 1920-tallet

På midten av 1920-tallet studerte flere norske kunstnere ved Académie de l’Art Moderne i Paris. Blant dem var Ragnhild Keyser, Charlotte Wankel og Ragnhild Kaarbø.

De arbeidet blant annet med purisme, hvor vanlige gjenstander som vaser, bøker og møbler ble forenklet til geometriske former. Thorvald Hellesen jobbet i en lignende retning og var tydelig inspirert av Fernand Léger.

Disse kunstnerne var blant de første nordmennene som jobbet aktivt med abstrakte uttrykk, lenge før retningen ble vanlig hjemme i Norge.

Etterkrigstiden og fremover

Fra 1950-tallet kom en ny generasjon norske abstrakte kunstnere. Jakob Weidemann, Anna-Eva Bergman og Inger Sitter jobbet alle med ulike former for lyrisk abstraksjon.

På 1960-tallet gikk andre i en mer geometrisk retning. Gunnar S. Gundersen og Per Kleiva brukte blant annet skarpe former og sterke kontraster, med tydelige forbindelser til internasjonal op-kunst.

Norsk abstrakt kunst utviklet seg altså i flere retninger, fra purismen på 1920-tallet til mer maleriske og geometriske uttrykk etter krigen.

Slik «leser» du et abstrakt maleri

Abstrakt kunst kan være litt vanskelig å komme inn i dersom man hele tiden leter etter noe bildet skal forestille. Det kan derfor være enklere å se på andre ting først.

Begynn med fargene og komposisjonen. Hvor havner blikket først? Er det noen former eller linjer som peker i en bestemt retning? Er bildet rolig, tett, kaotisk eller veldig enkelt?

Størrelsen har også mye å si. Et stort Rothko-maleri oppleves ganske annerledes i et museum enn som et lite bilde på en skjerm. I noen abstrakte verk er selve formatet en viktig del av uttrykket.

Det kan også være nyttig å vite litt om kunstneren eller retningen. Hilma af Klint og Kandinskij var opptatt av åndelige ideer, Malevitsj og Mondrian jobbet mye med geometri, mens Pollock var mer opptatt av selve maleprosessen.

Poenget er egentlig at du ikke alltid trenger å finne et skjult motiv. Noen ganger er det fargene, formene og måten bildet er bygget opp på som er hele saken.

Kjente abstrakte kunstverk

Vil du se et eksempel på hvordan kunsten beveget seg bort fra det helt naturtro, kan du også lese om Skrik av Edvard Munch. Munch malte fortsatt et gjenkjennelig motiv, men brukte farger og former langt friere enn i tradisjonell figurativ kunst.

Ofte stilte spørsmål